Bruno , den tredje filmen av den engelske komikeren Sacha Baron Cohen, etter Ali G og Borat, har ikke den forventede suksessen i USA eller resten av verden.
Jeg er nesten sikker på at den i den andre uken på kino vil miste mer enn 50% av opptakene fordi filmen er veldig svak og har liten nåde. Selv om vi ikke kan snakke om fiasko heller fordi filmen ikke vil ha kostet mye å lage, bortsett fra de 40 millioner dollarene som det ryktes at skuespilleren har belastet for å ha laget denne nye filmen med en av hans karakterer (Bruno).
Bruno introduserer oss for denne karakteren, en østerriksk og homofil motejournalist som drar til Hollywood med den hensikt å bli en stjerne, og i en nesten dokumentarisk stil viser han oss sine vanvittige forsøk på å bli berømt: han gjør et moteintervjuprogram (der han til og med viser frem penisen sin), melder seg inn i hæren, drar med noen jegere til jaktskogen i Brooke Mountain-stil, osv.
Den eneste scenen som har fått meg til å smile er sexscenene, i begynnelsen av filmen, som hun har med sin halvdverg kjæreste, selv om jeg ikke vet hvordan de ikke har blitt sensurert i USA med puritanerne som handler om sex.
Bare for å være tydelig, humoren i Bruno er ikke av interesse for meg, og jeg tror ikke den vil appellere til allmennheten heller.