Den spanske kulturverdenen er i sorg. Víctor Coyote, en av de mest allsidige kunstnerne på den uavhengige scenen , gikk bort denne torsdagen, 13. august, i en alder av 68 år. Musikeren, tegneserieskaperen, illustratøren og forfatteren befant seg i provinsen Segovia, hvor han hadde reist for å være vitne til solformørkelsen dagen før. Ifølge kilder i nødetatene ble han funnet halvt bevisstløs ved siden av sykkelen sin i byen Marugán, på Avenida Siete Fuentes. Til tross for rask utplassering av et Sacyl-medisinsk helikopter og den sivile garden, kunne ingenting gjøres for å redde livet hans.
Víctor Aparicio Abundancia, kunstnerens virkelige navn, ble født i Tui (Pontevedra) i 1958 og viet mer enn fire tiår til å utforske grensene mellom musikk, tegneserier, film og visuell kunst. Hans død har forårsaket dypt sjokk i kultursektoren , som husker ham som en pioner innen fusjon av rock med latinamerikanske rytmer og som et rastløst sinn som aldri sluttet å skape.
Et liv dedikert til kunsten
Víctor Coyote flyttet til Madrid på slutten av 1970-tallet for å studere kunst, selv om han tidligere hadde startet en grad i psykologi. I hovedstaden kombinerte han studiene med maleri og grafisk design , og stilte ut i gallerier som det berømte Buades. Arbeidet hans som illustratør og tegneserieskaper førte til at han samarbeidet med magasiner som Madriz, hvor han satte et uutslettelig preg. Senere utvidet hans grafiske arbeid seg til publikasjoner som El ojo crítico, Mr. Brain og M21 Magazine.
Kunstneren viste alltid en spesiell interesse for kulturelle uttrykk i Latin-Amerika. Denne nysgjerrigheten gjenspeiles i musikken og forfatterskapet hans , som for eksempel historien der han fortalte at den venezuelanske gudinnen María Lionza viste seg for ham i en drøm for å oppmuntre ham til å innlemme karibiske lyder i komposisjonene sine. Denne anekdoten, som er delt i flere intervjuer, illustrerer hans forståelse av kunst som en bro mellom tilsynelatende fjerne verdener.
Musikalsk karriere
I 1979 grunnla Coyote bandet Los Coyotes, som startet som et punkabilly- og rock and roll-prosjekt. Gruppen ble en av de mest unike i Movida Madrileña , men beholdt alltid sin egen distinkte identitet. Med sanger som «300 Kilos» og «Esta Noche Me Voy a Bailar» utviklet Los Coyotes seg mot en latinamerikansk rockelyd som banet vei for andre band som Radio Futura. Deres første LP, «Mujer y Sentimiento» (1985), regnes som et nøkkelverk for å forstå fusjonen av sjangere i Spania.
Etter at gruppen ble oppløst tidlig på nittitallet, startet Víctor Coyote en solokarriere der han fortsatte å eksperimentere. Album som «Lo bueno, dentro» (1995) og «Las Comarcales» (2020) viser frem hans allsidighet , med påvirkninger fra brasiliansk musikk til elektronika. Sangen hans «Jaguarundi» ble temasangen for sykkelrittet Vuelta a España i 1995. Han samarbeidet også med det galisiske barneprogrammet Xabarín Club, hvor han sang «Pode ser vestido de astronauta gafapasta» (Jeg kunne være kledd som en firøyd astronaut), en sang som definerte en generasjon.
Den grafiske og audiovisuelle arven
Det minst kjente aspektet ved Víctor Coyotes karriere var arbeidet hans innen film og fjernsyn. Han spilte i filmer som Pedro Almodóvars «Tie Me Up! Tie Me Down!» og jobbet også som rekvisittdesigner for Álex de la Iglesias produksjoner. De siste årene komponerte han musikken og laget de animerte åpningssekvensene for serien «Poquita fe», som ble sendt på Movistar Plus+. Arbeidet hans som dokumentarfilmskaper førte til at han regisserte tre filmer om den spansk-portugisiske grensen langs Miño-elven.
Kunstneren utmerket seg også i tegneserienes og grafiske romanenes verden. I 2024 publiserte han «El cóndor y la caníbal» (Kondoren og kannibalen), et verk utgitt i samarbeid med Thyssen-Bornemisza-museet og Astiberri, som utforsket kolonihistorien. Han etterlot seg også en arv av plakater, albumomslag og veggmalerier som vitner om hans grenseløse kreativitet. Hans siste album, «El propio» (Hans egen), var en samleplate han presenterte på El Sol-arenaen i Madrid tidligere i år.
Nyheten om hans død har utløst en bølge av reaksjoner på sosiale medier. Personligheter fra musikk- og illustrasjonsverdenen, som Diego A. Manrique og Carlos Azagra, har hyllet ham . Cans Film Festival, som tildelte ham Sølvsjimpinen i mai, har uttrykt sin forferdelse. Forlaget Astiberri har også beklaget hans bortgang. Víctor Coyote etterlater et tomrom som vil bli vanskelig å fylle, men arbeidet hans vil forbli et vitnesbyrd om et liv dedikert til kunst i alle dens former.